Da Napoleon og Storbritannia var i klammeri om verdensherredømmet og tilhørende globale handelsruter, ville det Dansk-Norske Riket egentlig bare drive på med sitt i fred. La tullingene sloss, tenkte vi, og drev dyktig business med begge parter.

Dette falt særlig Storbritannia tungt for brystet. Den som ikke er med oss er imot oss, erklærte de engelsktalende.

Mens den Danske hæren lå og voktet grensene mot Napoleon, så Britene sitt snitt til å ødelegge Danmarks hovedstad som en hevn for vår nøytralitet.

Der fikk vi den for å være nøytrale.

Som en ytterligere straff for vårt ønske om fred, ble Norge og Danmark adskillet ved tvang, og Norge ble gitt bort som en pakke til Sverige.

De to nasjonene reagerte ganske forskjellig på traumet. Danmark gikk inn i seg selv, og laget en mental sperre mot verden. Norge reagerte ikke ulikt slik Filipinerne senere reagerte da de ble "gitt bort" til en seierherre: Vi ble harme, opprørske og generelt vanskelige å ha med å gjøre. Svenskefaen er ett velkjent begrep den dag i dag. Ingen snakker om "danskefaen" heller.

Det er ikke lett å være nøytrale så lenge noen mener seg å inneha retten til å kreve lydighet eller krig. Det er også ganske farlig å ha hæren ett annet sted når fienden kommer.

Neste gang bør vi ha sterkere kystartilleri.

Boom Boom…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Husker dere luftfartsverket? Luftfartsverket finnes ikke lenger. Kjell Magne Bondevik døpte organisasjonen om til AVINOR må vite, for Bondevik likte lek med ord…

Bondevik og Høire hadde nettopp knust eldreomsorgen og NSB med noen nådeløse nedskjæringer, og headhuntet så rett type lederskap til AVINOR – for å gjøre nøyaktig det samme der.

Straks la man så ned flygelederutdaningen, til fagfolkenes fortvilte og ignorèrte protester. Flygelederne trengte å temmes, slik jernbanefolk og helsepersonell hadde blitt. Nå skulle arbeiderfaen få vite at Høire var ny konge på haugen.

Slik gikk det til at flygelederne jobber 3 av 4 helger i tårnet på Sola flyplass, og AVINOR ønsker å få øket dette via dispensasjoner. Flere flygeledere kan ikke skaffes på kort sikt, fordi utdanningen ble kverket i ren maktarroganse under Kjell Magne Bondevik. Utdanning av nye flygeledere tar nemlig lang tid, og gamle feil forfølger Norges luftfart ennå.

Over lengre tid har flygeledelsen på Sola hatt 26 flygeledere.
33 flygeledere er vurdert av fagfolk som det korrekte tallet.
Det antallet flygeledere som *burde* vært på vakt.
Her strekkes strikken lengre og lengre.
Slik er Høiresamfunnet.

Noen egentlig bedring kan ikke forventes før rundt År 2017-2018.

Det er ren matematikk dette.

2 + 2 = 4

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dersom Norge kom i konflikt med Russland, som vel må kunne sies å være det mest sannsynlige kampscenarioet i oversiktelig framtid, så ville vårt luftforsvar bli satt ut tidlig i krigen av massive angrep med langdistanse-missiler.
Det er ikke nødvendig å trekke inn atomvåpen for at Russland skulle kunne gjennomføre ett angrep mot flyenes baser med missiler. Ett moderne flyvåpen er hjelpesløst når basene saboteres og ødelegges.

Både i Serbia og Irak så vi at disse landenes flyvåpen knappest kom på vingene, og ikke fikk skutt ned ett eneste fly fra USA. Derimot så vi at bakkebaserte antiluftskyts-og-missiler fortsatte med å levere FI kamp helt til krigen var over. Hvorfor skulle det være annerledes i en krig mellom Norge og en overlegen motstander?

Bakkeskyts leverer kamp, og gir evne til motstand for en lav pris. Flyvåpenet leverer ofte ikke engang kamp, og oppnår enda mindre dersom det mot formodning kommer seg på vingene.
Dersom Norge investerte tungt i massivt bakkebasert high-tech antiluft-forsvar, kunne vi pensjonert F-16 flyene, og ikke kjøpt nye kampfly, når F-16 flyene om noen år må pensjoneres. Mer økonomisk, og mer kampevne mot fiendtlige luftstyrker.

Husk også at bemannede fly, sin karisma til tross, er gårsdagens teknologi. Ubemannede fly er luftforsvaret for fremtiden, og ikke så langt inn i fremtiden heller.

Man burde gå inn for en kombinasjon av NASAMS II og Patriot PAC 3. I tillegg til flere småsystemer som Stinger og RBS-70. Fregattene burde ha vært utstyrt med Standard missile III som har en rekkevidde på nær 300nm, istede for "lekemissilet" ESSM med sine 30nm rekkevidde. Interessant forsking pågår også vedrørende elektriske "railguns" som vil kunne bli en revolusjon innen luftvern.

En Kontreadmiral, som burde ha den faglige tyngden innabords, hevdet i Stavanger Aftenblad at F-16 flåtens levetid helt uproblematisk kunne forlenges til År 2030.
Norge kan altså avstå fra gigantinvesteringer i nye fly uten å bli "vingeklippet" på kort sikt.

Mye tyder på at bemannede fly er gårsdagens teknologi, og i 2030 vil ubemannede droner være fremtiden. De fleste militære eksperter tror bemannende fly er inne i sin siste generasjon nå. Selve menneskekroppen og dens tåleevne setter mer begrensinger enn den gir fordeler i fremtiden. Den glamorøse kampflyger blir en historisk figur.

Norge bør ikke "tenke som USA" eller "tenke som Storbritannia" når nasjonen "velger våpen" til den store overlevelseskampen.
Norge er *lite* og svakt.
Vi har mer å lære av å studere Serbia og Irak og Nazi-Tyskland anno 1944 når vi skal tenke kamp om luftherredømme.
Norge vil i en krig være i samme underlegne posisjon, og bakkeskytset vil være det eneste som får fellet fiendtlige fly.

Husk at flyene i Serbia og Irak ikke skjøt ned *ett* eneste simpelt fly fra FI.
Ikke ett.
Konklusjonen må bli at deres fly hadde vært bedre investert i bakkeskyts.
For verre enn null kan det knappest bli.
Dette er ett historisk fakta.
Undersøk gjerne saken.

Til slutt vil jeg presisère at jeg tenker bakkeskytset plassert i ett defensivt perimeter omkring og utenfor byer og tettsteder.
Selvsagt må ikke skyts plasseres på hustak i sentrale støk.
Det er bare diktaturer som gjør slikt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppdragsgiveren var Dagens Næringsliv.
Forskingslederen var Erling Holmøy ved SSB.
En forsker med integritet Vs. en oppdragsgiver uten kjente sosialistiske sympatier.

Man skal med andre ord være pokker til Høiremenneske for å avskrive forskingsresultatet som venstrepropaganda.

Beregningene tilsa at for å oppfylle regjeringens løfter om 12 000 sykehjemsplasser må hver femte nye arbeidstaker begynne å jobbe på sykehjem.

Ordrett sitat Holmøy:

Rèell prioritering av eldreomsorg er nesten utelukkende et spørsmål om å lønne dette arbeidet tilstrekkelig høyt i forhold til annet arbeid.

Sånn: Der var det sagt. Det enkle er ofte det beste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende