V

Terningkast fem gis til partiene Rødt, Rettferdighetspartiet, Sosialdemokratene og Det Demokratiske Kjærlighetspartiet, som alle sammen har både anstendige og gjennomtenkte partiprogram; de er slett ikke bare protestpartier.

Ikke det at en hjerteskjærende og høyoktavs protest ville vært å forakte i September heller.

Det etablerte politiske miljø i landet må torpederes som et rent folkelig selvforsvar.

Ride now or never.

Straff dem.

Hardt.

Rødt er et fint parti, som etter min smak dog er litt dogmatiske, (bare litt) og partiet fortjener representasjon.

Sosialpolitikken er deres sterkeste kort før valget, og Rødt har også tatt avstand fra pensjonskuppet til Stortinget; som er sympatiske trekk.

Rettferdighetspartiet er antiideologiske og har videre rettferdighetssansen i orden; dette gjør partiet egnet for et nasjonalt lederskap.

Sosialdemokratene er alt som Arbeiderpartiet kunne og skulle vært.

Det Demokratiske Kjærlighetspartiet er min protestfavoritt; og har alt ett protestparti skal ha.

Alle “femmerne” har partiprogram som står seg godt mot denne og den forrige regjeringens ymse program.

Alle partiene i firkløveret har en god miljøpolitikk.

VI

Terningkast seks gis Familiepartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kystpartiet.

Dette er tre parti som har langt over gjennomsnitts god miljøpolitikk.

I tillegg til en god miljøpolitikk, så har disse tre toppkandidatene noen mye sunnere holdninger til makt og avmaktsproblematikken, enn det vi ser i andre norske parti.

Jeg håper at valget 2009 blir et frihetsvalg og et miljøvalg; og da er dette trekløveret rett for deg.

Det er iallefall rett for meg.

Godt valg )))

Vurdert til: av 185 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

III

Terningkast tre gis til regjeringspartiene i Stoltenbergalliansen, og til Kristelig Folkeparti.

Politikken til dette firkløveret er tilnærmet identisk, selv om antipatiene disse partiene imellom, kanskje er de sterkeste i hele det politiske Norge.

SV og KRF ser for eksempel på hverandre som politiske hovedmotstandere, ja, nesten som dødsfiender; og dette på grunn av enkel banalpolitikk som eksempelvis homsebiskoper og det å be for maten.

Vi som har gangsynet i orden, vi ser klart og tydelig det absurde i dette.

Regjeringen må jo få mene akkurat hva den vil om KRF-skapningen NAV, men når Stoltenbergalliansens antipati mot NAV går ut over brukerne, ja, da er dette lavmåls politikk.

Allerede i November 2008 var problemer med den kommende overbelastningen i NAV varslet av lojale NAV-ansatte; regjeringen svarte da med raping og fising.

Miljøpolitisk er regjeringen rett og slett en skandale.

Kristelig Folkeparti er faktisk bedre enn regjeringen på miljø, og på sosialpolitikken, men dette partiets generelle frihetshat og styringsiver trekker ned.

Kristelig Folkeparti )))

Arbeiderpartiet )))

Senterpartiet )))

SV )))

Det er umulig å kunne gi disse fire norske partiene noe mer enn en middels karakter.

For middelmådige har de alle sammen vært; og Herr Støres dialogue med diktaturene er heller ingen vinner.

IV

Terningkast fire gis til partiene Venstre, Pensjonistpartiet og NKP.

Venstre er nesten en kopi av regjeringen; men får plusspoeng for sin borgerlønn, og for sin miljøpolitikk.

Venstre har, lik KRF, tatt et langt skritt bort i fra FRP og Høire siden Bondevikregjeringen.

Pensjonistpartiet minner meg mye om et slags KRF som er blitt mykere i kantene; litt mindre homopreik, og ingen forhistorie i fra Bondevikregjeringen å dra videre på.

Alle de seks omtalte parti er altså som sagt temmelig like, mens det syvende, som er NKP, skiller seg klart ut hva angår den økonomiske politikken.

NKP har den klart beste sosialpolitikken i hele Norge, men partiets dogmatiske forhold til privat eiendomsrett og produksjonen av varer og tjenester, trekker helhetsinntrykket noe ned.

Av disse syv ville nok jeg sjøl gått for Venstre; ene og alene på grunn av miljøpolitikken

Fire nye tapte år for miljøsaken, det ville vært trist.

Vurdert til: av 164 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende